Denne staur-biten endrar historia!
“Ein skin upp når ein finn noko slikt”, fortel finnar og kjentmann, Reidar Marstein.
Han var på bevisst jakt etter sport frå fortida da han vandre ut på sandbankane ved Tesse tidleg på sommaren 2022. Jammen fann han det han leitte etter. Ikkje langt frå land oppdaga han rester av stolper. Han såg fort eit mønster og forstod at dette kunne vere feller for fisk.
Det arkeologiske funnet kan gi oss ny kunnskap om steinalderbusetjinga ved vassbredda av Tesse i Gudbrandsdalen.
“Eg trudde kanskje dei var eit par hundre år gamle”, fortel Marstein.
Men der tok han feil. Datering av ei av stolperestene viser at treet er heile 7000 år gammalt. Med ett vart funnet det eldste daterte fangstanlegget for fisk i Nord-Europa. Vi har altså ikkje hatt bevis for at dei kultiverte fisket så langt attende i tid.
Arkeologar frå Kulturhistorisk museum har tidlegare undersøkt fleire busetningsplassar ved Tesse, og det er funne spor etter omfattande steinalderaktivitet med steinrester og kol, også frå den perioda fiskefellene stammar frå som var eit jeger- og sankar-samfunn. Neste år går dei i gang med nye utgravingar for å finne ut meir om fiskefellene.
“Dette er noko av det eldste bearbeida treet vi har i Noreg. Og tre gir oss heilt andre moglegheiter for anlayser enn stein. Ved å analysere mange av dei trestokkene som ligg her ute, kan vi i beste fall finne ut kor lenge fiskefellene har vore i bruk”, fortel Axel Mjærum, arkeolog ved Kulturhistorisk museum.
Fram til no har ikkje arkeologane kunne vere sikre på om steinalderbusetnadane ved Tesse stammar frå eitt besøk, eller om det har vore eit område steinaldermenneskja har kome attende til fleire gonger. Mjærum håpar dei vidare undersøkjingane av fiskeanlegget vil kunne gi svar på det.
“Det å dra til fjells for steinaldermenneskene var ikkje noko dei gjorde utan vidare. Dei hadde ein plan. Dei investerte mykje i å etablere desse fiskefellene. Det var nok både for å bruke dei, og for å kunne koma attende og nytte dei meir”, seier Mjærum.
Dykkarar frå Maritimt museum har vore nede for å fotografere og registrere nøyaktig posisjon på alle staura i anlegget.
Vikingane sin gløymde ferdeselsveg
I vikingtida gjekk folk over fjellet når dei skulle mellom Lom og Skjåk, eller frå Innlandet til Vestlandet. Arkeologane Espen Finstad og Lars Pilø har funne gamle varder og spor etter ferdselen over fjella og isen.
Dei fantastiske arkeologiske funna på Lendbreen i Breheimen, har vakt oppsikt over heile verda. I filmen får du følgje dei to arkeologane på ruta frå Skjåk til Netosæter i Bøverdalen. Kring 40 av funna frå den gløymde ferdselsvegen er utstilt på Norsk fjellsenter.
I 2020 kom ein vitskapleg artikkel om fjellpasset i tidsskriftet Antiquity, som fekk merksemd verda over.
Ein 3400 år gamal sko
Heile brearkeologien i Innlandet byrja med denne skoen. Det var hobbyarkeolog Reidar Marstein som kom over skoen ved Kvitingskjølen i Jotunheimen i 2006. Skoen er i storleik 39 og er laga av reinskinn. Eigaren var truleg ein jeger på reinsjakt. Det meste av skoen er vel bevart, men det er hol i solen og jegeren har nok kasta skoen frå seg og bytt til ein ny. Du kan sjølv sjå skoen i utstillinga på Norsk fjellsenter.
Foto: Vegard Vike, Kulturhistorisk museum
Du kan lese meir om brearkeologien og funna på The Secrets of the Ice.